mandag 7. desember 2015

Videoforelesningene fra Moodle

Her kan dere gå igjennom videoforelesningene mine fra Moodle via mobiltelefonen deres.
Last ned Zappar til din mobiltelefon, og skann deretter hvert enkelt av de tre bildene under for å hente frem den enkelte forelesning. Det kommer frem et bilde fra forelesningen. Trykk på det slik at YouTube-videoen hentes frem. Deretter er det bare å trykke play.

Litt om deltakende observasjon
   

Litt om samfunnsvitenskapelig metode
    

Innledning til rapportskriving








fredag 17. juli 2015

Deltakende observasjon

Vi har i tidligere innlegg snakket observasjon som metode, og det er nå tid for å se litt på "deltakende observasjon". Deltagende observasjon er en samfunnsvitenskapelig forskningsmetode som innebærer at forskeren deltar i de sosiale prosessene han eller hun studerer. Metoden er mest anvendt innen sosialantropologi, men er også brukt av for eksempel sosiologer i studier av mindre grupper, arbeidsplasser osv. Et ankepunkt mot denne metoden er at forskeren gjennom sin deltakelse virker inn på de prosessene som skal studeres. Dette kalles gjerne Hawthorne-effekten. Det er vanskelig å måle denne innvirkningen, og den kan forstyrre, eller gi skjevt resultat i, forskerens resultater.

Dere skal ut på en arbeidsplass for å få dypere innblikk idet å være IT-profesjonell, samtidig som dere får trening i å skrive observasjonsrapport. I denne spesielle situasjonen er et ikke sikkert dere vil virke særlig inn på prosessene i virksomheten, men tenk likevel over dette og ta tankene med i rapporten om dere finner det relevant.


søndag 30. september 2007

Observasjon som metode

Observasjon er altså en metode innenfor det vi kaller samfunnsvitenskapelig metode. Både for en forsker, og for dere, er dette en innsamlingsmåte som innebærer at man observerer og registrerer sosial samhandling eller atferd.

Dere skal observere hvilke arbeidsoppgaver den delen av IT-driftsorganisasjonen dere er en del av har og hvordan disse oppgavene løses. Dere blir på denne måten en førstehåndskilde og kan også sette deres egne observasjoner inn i en større faglig sammenheng.

Den informasjonen som registreres kan både være av kvantitativ og kvalitativ karakter. Vi kan for eksempel være interessert i å finne ut ”Hvor stor andel av arbeidsoppgavene er knyttet til brukerservice, og hvordan fordeler eventuelle problemer seg på kjønn og alder?” For å undersøke en slik problemstilling kan vi følge med en av de IT-ansatte og observere atferden til alle personene som ber om hjelp og veiledning i løpet av en arbeidsdag. Et annet eksempel kan være en undersøkelse av hvordan IT-ansatte oppfører seg i forhold til virksomhetens databrukere, til virksomhetens ulike oppgaver, osv. Kan vi finne et mønster i når en arbeidsdag er velorganisert og effektiv, og når den er kaotisk, og hvorfor det eventuelt er slik?

Det som er felles for eksemplene over et at dere da vil være ikke-deltagende observatører av sosial samhandling. Slike observasjoner kan vi også foreta skjult, men innenfor den type emner som IN209, vil dette ikke være aktuelt.

Deltagende og/eller åpen observasjon er den type observasjon dere skal benytte dere av. Alle i den delen av virksomheten dere er involvert i vet at dere er utplassert i observasjonspraksis, - altså: Åpen observasjon. Samtidig skal dere ta aktiv del i virksomhetens oppgaver og er dermed med å påvirke arbeidsmiljøet.

I en mer forskningsrelatert situasjon kan dette være problematisk, men i deres tilfelle vil en slik påvirkning ikke nødvendigvis spille noen rolle for resultatet.

Det å utføre deltagende observasjon er en forholdsvis likefrem metode. Vi er jo tross alt deltakere og observatører i vårt daglige liv, og har vært det siden vi ble født. Som vitenskapelig metode er det noe av en balansegang. Vi skal både delta og observere. Og de observasjonene vi gjør skal vi jo helst kunne rapportere om på en måte som gir et noenlunde korrekt bilde av den virkelighet vi har befunnet oss i.

En fare med deltagende observasjon er at vi blir en så integrert del av det vi skal studere – og dere skal jo faktisk også studere den virksomheten dere er inne i – at vi blir så subjektive og identifiserer oss i så stor grad med virksomheten, at vi ikke ser styrker og svakeheter.
Dersom dere for eksempel observerer at service-delen av IT-driften er for dårlig, så skal dere i rapporten kunne komme inn på dette (ikke i bloggen!) og behandle dette i forhold til hvordan dette burde vært gjort. Dersom dere i for stor grad identifiserer dere med virksomheten, vil dere kanskje ikke behandle dette i rapporten og kun legge frem de positive sidene.

Jeg skal snakke mer om deltagende observasjon i neste forelesning.

Kjapp innføring i samfunnsvitenskapelig metode

Å starte forelesningsrekken med en innføring i samfunnsvitenskapelig metode virker sikker vannvittig på dere, men dere skal faktisk ut å lære gjennom deltakende observasjon. Deretter skal dere skrive en rapport som baserer seg på det dere har observert og deltatt i. Og siden begrepet "deltakende observasjon" ikke har oppstått av seg selv, kan det være greit å sette den inn i en større sammenheng.

Metode er et redskap, en måte vi kan løse problemer og komme frem til ny viten og forståelse. Alle midler som kan brukes i en slik sammenheng vil være metode - men ikke alle vil være holdbar og tåle kritisk etterprøving.

Vi skiller mellom to hovedformer for metode - kvalitativ og kvantitativ. Kvalitative metoder betyr liten grad av formalisering. Vi ønsker her først og fremst å skape forståelse, og er mindre opptatt av å prøve om data er generelt gyldige. Det viktige blir å få til en dypere forståelse for det problemområdet vi studerer, og hvilken totalsammenheng området befinner seg i. Et kjennetegn ved kvalitativ metode er at vi har nærhet til datakilden.

Den kvalitative forskningstradisjonen bygger på det hermeneutiske forskningsideal som har utgangspunkt i det vi kaller fortolkningsteknikk med utgangspunkt i teologi. Men vi finner kvalitative tilnærminger også i andre vitenskapelige samfunnstradisjoner.

I samfunnsvitenskapen gir de kvalitative forskningstradisjonene oss en mulighet til å forstå sosiale situasjoner og sammenhenger til forskjell fra det kvantitative forskningsideal som legger vekt på å forklare. Dette betyr ikke at der ikke er likheter mellom de to tradisjonene. Begge har som mål å se sammenhenger eller struktur og system i vår viten.

En særegen praksis innenfor samfunnsfag er det vi kaller feltarbeid. I slike sammenhenger blir forskeren en medaktør i feltet blant sosiale deltaker i sine naturlige omgivelser. Sett i forhold til IN209 vil det si at dere vil være medaktører sammen med de ansatte i deres arbeidsmiljø.

Her forsøker forskeren å oppholde seg med sine observasjoner av sammhandling mellom mennesker. Gjennom det vi kaller induktiv tilnærming forsøker forskeren å finne forståelse for relasjonelle og prosessuelle handlinger mellom mennesker. Dette betyr ofte en subjektiv tilnærming til feltarbeidet og individene i undersøkelsen. En mer kvantitativ (naturvitenskapelig) tilnærming vil være å forholde seg objektiv.

De kvantitative metodene forsøker å sikre kontroll gjennom representativitet, validitet, reliabilitet, generaliserbarhet og kvantifiserbarhet. Det betyr at denne metoden er mer formalisert og strukturert, og i langt større grad preget av kontroll fra forskerens side. Den definerer hvilke forhold som er av spesiell interesse ut fra den problemstilling som er valgt og hvilke svar som er mulige. Denne tradisjonen er knyttet til det som kalles den nomotetiske forskningstradisjon. Sentralt her er laboratorieforsøk der en søker å finne naturlover og forutsigelser blant annet gjennom forskning på mennesker og dyr. Dette har vært idealet hos forskere som ved hjelp av tall og matematiske måleenheter kan forklare forskningsresultater.

Den kvantitative forskningstradisjonen fokuserer på utbredelse av bestemte karakterer i antall og mengde i undersøkelser gjennomført i et representativt utvalg for populasjonen. Ut fra klart definerte egenskaper undersøkes fordelingen av hendelser, egenskaper eller innhold. Undersøkelsene har et objektivt forhold til undersøkelsesenheten og vi kan si at forskningsresultatene har et årsaksforklarende innhold. Mens vi i den kvalitative tradisjon utformer hypoteser på bakgrunn av resultatet, blir forhåndsdefinerte hypoteser testet ut fra i hvilken grad de kan verifiseres fra et deduktivt utgangspunkt. Statistiske målemetoder spiller en sentral rolle i analysen av kvantitative data.

Den kvalitative metode benytter seg av (i grove trekk):Intervju, Observasjon, både deltakende og ikke-deltakende, Dokumentanalyse, og Analyse av data

Den kvantitative metode benytter seg av (i grove trekk):Operasjonalisering, Datautvelgelse, Databearbeiding, Dataanalyse, og Datatolkning.

I en undersøkelse vil det ofte kunne være gunstig å benytte seg av begge tradisjonene for å sikre at man kan generalisere. Og det å generalisere er jo en av de ting forskere gjerne vil gjøre.

Nå skal dere ut i praktisk arbeide, der målet ikke er å være forskere men at dere får et innblikk i en del av hverdagen til en IT-driftorganisasjon. Men en av oppgavene deres er å "observere gjennom aktiv deltagelse" - altså "Deltagende observasjon". På bakgrunn av denne observasjonen skal dere skrive en rapport, der deres observasjoner settes i sammenheng med den teori dere så langt har skaffet dere via 1.året og så langt i andreåret. I den rapporten skal dere også vise at dere har oppfattet hvordan man gjør deltagende observasjon og hvilken plass den har i det som vi i akademia (som dere er en del av, enten dere vil eller ei )kaller allmenndannende kunnskap.

I neste forelesning skal vi se nærmere på selve metoden "Deltagende observasjon".